Fra turen til Jijiga og ressurssenteret der

Grytidlig onsdag morgen bar det til flyplassen for å reise til Jijiga som ligger vest i Somaliregionen- ikke så langt fra grensen til Somalia. Sist reiste vi med et skrøpelig gammelt fly som skrangler og knirket, men danne gangen var det et nytt flott propellfly (bombardier) og tenk- presidenten i Somaliregionen satt på flyet sammen med oss. Han hadde vært i Addis og undertegnet en avtale om fredsforhandlinger med noen av de mange gerilljagruppene som gjør livet utrygt for så mange i regionen og som ligger i krig med folk og den nasjonale hæren.

Det var merkelig å igjen se Jijiga fra flyet. Den lille jordflekken av en flyplass som vi landet på i mai 2007, og som da lå i utkanten av byen, kunne vi nå se som en liten stripe midt i byen. Vi landet på ny og ASFALTERT rullebane ved en flyplass under konstruksjon. Her var ingen ankomsthall ennå.

Det var tydelig å se at byen hadde vært utsatt for ekstrem vekst- og da vekst i størrelse, ikke i velstand! Sist var her nesten ikke en bil å se, bare esler og kameler men nå var gatene fulle av hostende og harkende oppyntede bilvrak av eldre årgang- toyotaer, mazdaer og motoriserte rickshawer i hopetall . Gate etter gate med blikk- og plastskur og fattige mennesker møtte oss. Det var trist og se den store militære tilstedeværelsen. Væpnet militær over alt!

Her er hele gjengen samlet foran sentret, unit 1. Nr 2 fra venstre er Eshetu som nå har overtatt alle funksjoner ved kontoret til IAS i Somaliregionen.

Fra flyplassen bar det rett til sentret, som sist var under oppføring. I dag var det ca 10 barn/ungdom her og alle hadde svært forskjellige funksjonshemninger. En gutt hadde en progredierende muskelsykdom, noen hadde CP og andre varienrende grad av utviklingshemning. Mest inntrykk gjorde nok møtet men Zakkarias på 13, som hadde vært en helt vanlig gutt frem til han var 8 år. Da begynte det å vokse en svulst mellom øynene hans og han kunne ikke lengre delta i vanlig skole pga mobbing. Nå hadde svulsten vokst seg stor som et eple og han hadde problemer med øynene fordi svulsten presset dem fra hverandre. Han var en hyggelig og flittig skolegutt men det var tydelig å se at han var utrolig plaget av svulsten.

- Her ser dere Sverre i flittig lek med noen av de unge på sentret. Det var hyggelig å se at alle lekene vi hadde med oss dit sist, bar preg av å være i daglig bruk!

Vi fikk også besøke de to andre sentrene som er oppført i prosjektet siden sist. Begge sentrene ligger på skoleområdene til de lokale skolene. Vi hadde et hyggelig møte med ungene på sentret som ligger på en skole med 5650 grunnskoleelever. Vi fikk besøke noen vanlige skoleklasser der også- og tenk 140 elever i en og samme klasse møtte oss med applaus da vi entret klasserommene! Men så skal det ofså sies at vaktene på skolen brukte både kjepp og pisk for å disiplinere ungene.

Her er vanntransporten til hotellet vårt i Jijiga (et av byens beste og nyeste hotell, med rom til kr 40 pr natt. Her er digre prangende rom med store prangende møbler, men toalettene var elendige, lysrørene stod å blinket, dørene kunne ikke lukkes og det meste på halv 12 der!) For en slik 200 liters vanntønne transport fikk mann og esel 12 birr, ca 4 kroner.

Her er et bilde fra taket på hotellet vårt, tatt kl 6 om morgenen.

Ellers mange flotte men også litt skumle opplevelser også her i Jijiga! Vi var heldige og fikk Eshetu til å følge oss på en markedsplass. Her hadde jeg nok ikke turd å gå alene- svært trangt oh hektisk og mange som sendte oss skeptiske blikk. Jeg var heldig å fant akuratt det jeg ønsket meg- batikk kleder og det til en svært billig penge! Eshetu mente at her i Jijiga kunne en nesten få kjøpt hva som helst, bare en hadde penger. Dette kommer av manglende kontroll ved grensen til Somalia, noe som medfører et stort svart marked for smuglervarer fra hele verden.

Etter en natt på hotellet bar det tilbake med fly til Addis. Denne gangen hadde vi flott utsikt fra flyet- og vi kunne tydelig se Great Rift Valley, den store kløfta som går gjennom hele det afrikanske kontinent og som i Etiopia sørger for at høyslettelandet deles av tusen meter dype daler. Utrolig skue!