Det å oppleve denne uendelig store og folkerike byen en tidlig tidlig morgen er absolutt å anbefale. Temperaturen er svært behagelig, gatene er ikke ennå fylt med biler og støy, luften er ren, hanene galer og det er færre mennesker, ikke minst færre tiggere og mer eller mindre pågående selgere.
Vi gikk i områdene vi kjente noe fra sist, og så at det har skjedd en enorm byutvikling her. Mange nye og store hoteller, banker og foretningsbygg er under oppføring. Det var rart å se nye moderne bygninger bygges på en svært "gammeldags" eller kanskje mer miljøvennelig måte. Her bruker de staur av eukalyptustrær til å lage bygningsstillaser og forskaling med. Nybyggene kan egentlig likne litt på digre doserbyggverk, for dem som er kjent med Fragglene fra barnetv. Ellers foregår alt arbeidet på bygningene manuelt, og selv om det oppføres bygg på 10-15 etasjer er det ikke en eneste heisekran å se!
Her balanserer bygningsarbeiderne 13 etasjer over bakken, uten noen form for sikring. Vi fikk høre at et par dager før vi kom til Addis hadde et slikt "doserbyggverk" ramlet sammen- 17 arbeidere var blitt drept og over 50 hardt skadet. Men her i Afrika ser det meste ut til å være "lagt i Guds hender"
Vi gikk til Bole Medhane Alen, en stor ortodoks kirke sentralt i byen. Utenfor kirkeporten var en stor forsamling tiggere samlet, de aller fleste med en eller annen funksjonshemning. Mange blinde, mange med manglende fingre, armer eller ben, sikkert etter lepraskader og andre med klassiske polioskader. Også endel fattige "friske" eldre var det her . Det så så trist ut at det ikke passet seg å ta bilder. Undelig å se den store kontrasten mellom den prangende kirken og fattigdommen.
Her satt også ortodokse koner og solgte nyklippet gress til dagens kaffesermoni og grønsaker fra hagen, noen hvitløk, noen chilli (berbere) litt poteter , spinat osv.
Etter et kort kirkebesøk beveget vi oss videre i gatene rundt kirken, og her fikk vi raskt en hale av småertende "tiggergutter" i 4 - 8 års alder. For å gjøre det klart at de ikke ville få noen birr av oss sang vi til slutt "nei, nei gutt, dette må bli slutt" for dem- og ganske snart kunne de hele den førte linja. Det ble det mye latter av! Det er lett å føle seg populær i Addis!
Disse guttene her var ganske fornøyde da de fikk solgt oss to pakker tørkepapir til 2 birr.
Så gikk vi "inn" på denne knøttliten kafèen for å få oss morgenkaffen vår- kokt i den tradisjonelle leirkjelen og der ble vi kjent med eieren, Mimi, ei trivlig dame i 40 årene. Hun fortalte at det var svært sjelden å få turister på kafeèn og hun inviterte oss hjem til seg etter at hun var ferdig på jobb. Vi takket ja til tilbudet og brukte hele ettermiddagen i hennes hjem. Vi opplevde en utrolig gjestfrihet. Hun ville helst dekke opp med et stort måltid, men vi takket kun ja til kaffe......og det er jo ikke bare bare her i Etiopia, for kaffe betyr full kaffesermoni med brenning av kaffebønner på kullovn, koking i leirkjele på samme ovn, røkelse og ikke minst popkorn.
Den yngste datteren hennes, Sandra på 6, ble den nye eieren av Tuvas lille kanin! Sandra viste oss leksebøkene sine, og jeg skal si det var flotte lekser. Seksåringen kunne skrive perfekt engelsk.
På kontoret til Internasjonal Aid Service - IAS, som driver prosjektet vi støtter, møtte vi Carmen, en norsk/armensk lege som for tiden er i Etiopia for å forebygge barsel- og spedbarnsdød. Vi fikk vist henne bildene av Zakkarias, gutten med den store svulsten mellom øynene som vi møtte på sentret i Jijiga. Hun tok straks et par telefoner og tenk- så var det ordnet slik at gutten skulle bli sett på av en norsk barnekirurg som tilfeldigvis var i Jijiga. Mulig vi må hjelpe litt med å skaffe penger til reise og opphold dersom han skal/kan opereres i Addis.
Vi forsøkte forøvrig å få kontakt med foreldreforeningen i Addis, men det lykkes oss ikke i dag.
Fredag kveld hadde vi avskjedsmiddag med "gjengen" på Hotel Hilton, en av byens 2 oaser for utlendinger, den andre oasen er Hotel Sheraton. Dette er stedene man alltid kan få tatt ut eller vekslet penger og ordnet det meste, og man får litt fred fra folkemassen der ute i de overfylte gatene.
