Fredag 15/10-10: tilbake i Addis Abeba og Tuvas kanin får en ny eier

Fredag morgen våknet vi i 5 tiden av bønneropene som runget utover byen. Heller enn å ligge å dra oss bestemte vi oss for å ta en rusletur i området rundt gjestehuset hvor vi bor, Silus guesthouse på Bole, rett ved Friendshipsenteret. Dette er nok den mest moderne og vestlige delen av byen, og faktisk ligger den i gangavstand fra flyplassen.

Det å oppleve denne uendelig store og folkerike byen en tidlig tidlig morgen er absolutt å anbefale. Temperaturen er svært behagelig, gatene er ikke ennå fylt med biler og støy, luften er ren, hanene galer og det er færre mennesker, ikke minst færre tiggere og mer eller mindre pågående selgere.

Vi gikk i områdene vi kjente noe fra sist, og så at det har skjedd en enorm byutvikling her. Mange nye og store hoteller, banker og foretningsbygg er under oppføring. Det var rart å se nye moderne bygninger bygges på en svært "gammeldags" eller kanskje mer miljøvennelig måte. Her bruker de staur av eukalyptustrær til å lage bygningsstillaser og forskaling med. Nybyggene kan egentlig likne litt på digre doserbyggverk, for dem som er kjent med Fragglene fra barnetv. Ellers foregår alt arbeidet på bygningene manuelt, og selv om det oppføres bygg på 10-15 etasjer er det ikke en eneste heisekran å se!

Her balanserer bygningsarbeiderne 13 etasjer over bakken, uten noen form for sikring. Vi fikk høre at et par dager før vi kom til Addis hadde et slikt "doserbyggverk" ramlet sammen- 17 arbeidere var blitt drept og over 50 hardt skadet. Men her i Afrika ser det meste ut til å være "lagt i Guds hender"

Vi gikk til Bole Medhane Alen, en stor ortodoks kirke sentralt i byen. Utenfor kirkeporten var en stor forsamling tiggere samlet, de aller fleste med en eller annen funksjonshemning. Mange blinde, mange med manglende fingre, armer eller ben, sikkert etter lepraskader og andre med klassiske polioskader. Også endel fattige "friske" eldre var det her . Det så så trist ut at det ikke passet seg å ta bilder. Undelig å se den store kontrasten mellom den prangende kirken og fattigdommen.

Her satt også ortodokse koner og solgte nyklippet gress til dagens kaffesermoni og grønsaker fra hagen, noen hvitløk, noen chilli (berbere) litt poteter , spinat osv.

Etter et kort kirkebesøk beveget vi oss videre i gatene rundt kirken, og her fikk vi raskt en hale av småertende "tiggergutter" i 4 - 8 års alder. For å gjøre det klart at de ikke ville få noen birr av oss sang vi til slutt "nei, nei gutt, dette må bli slutt" for dem- og ganske snart kunne de hele den førte linja. Det ble det mye latter av! Det er lett å føle seg populær i Addis!

Disse guttene her var ganske fornøyde da de fikk solgt oss to pakker tørkepapir til 2 birr.

Så gikk vi "inn" på denne knøttliten kafèen for å få oss morgenkaffen vår- kokt i den tradisjonelle leirkjelen og der ble vi kjent med eieren, Mimi, ei trivlig dame i 40 årene. Hun fortalte at det var svært sjelden å få turister på kafeèn og hun inviterte oss hjem til seg etter at hun var ferdig på jobb. Vi takket ja til tilbudet og brukte hele ettermiddagen i hennes hjem. Vi opplevde en utrolig gjestfrihet. Hun ville helst dekke opp med et stort måltid, men vi takket kun ja til kaffe......og det er jo ikke bare bare her i Etiopia, for kaffe betyr full kaffesermoni med brenning av kaffebønner på kullovn, koking i leirkjele på samme ovn, røkelse og ikke minst popkorn.

Den yngste datteren hennes, Sandra på 6, ble den nye eieren av Tuvas lille kanin! Sandra viste oss leksebøkene sine, og jeg skal si det var flotte lekser. Seksåringen kunne skrive perfekt engelsk.

På kontoret til Internasjonal Aid Service - IAS, som driver prosjektet vi støtter, møtte vi Carmen, en norsk/armensk lege som for tiden er i Etiopia for å forebygge barsel- og spedbarnsdød. Vi fikk vist henne bildene av Zakkarias, gutten med den store svulsten mellom øynene som vi møtte på sentret i Jijiga. Hun tok straks et par telefoner og tenk- så var det ordnet slik at gutten skulle bli sett på av en norsk barnekirurg som tilfeldigvis var i Jijiga. Mulig vi må hjelpe litt med å skaffe penger til reise og opphold dersom han skal/kan opereres i Addis.

Vi forsøkte forøvrig å få kontakt med foreldreforeningen i Addis, men det lykkes oss ikke i dag.

Fredag kveld hadde vi avskjedsmiddag med "gjengen" på Hotel Hilton, en av byens 2 oaser for utlendinger, den andre oasen er Hotel Sheraton. Dette er stedene man alltid kan få tatt ut eller vekslet penger og ordnet det meste, og man får litt fred fra folkemassen der ute i de overfylte gatene.

Fra turen til Jijiga og ressurssenteret der

Grytidlig onsdag morgen bar det til flyplassen for å reise til Jijiga som ligger vest i Somaliregionen- ikke så langt fra grensen til Somalia. Sist reiste vi med et skrøpelig gammelt fly som skrangler og knirket, men danne gangen var det et nytt flott propellfly (bombardier) og tenk- presidenten i Somaliregionen satt på flyet sammen med oss. Han hadde vært i Addis og undertegnet en avtale om fredsforhandlinger med noen av de mange gerilljagruppene som gjør livet utrygt for så mange i regionen og som ligger i krig med folk og den nasjonale hæren.

Det var merkelig å igjen se Jijiga fra flyet. Den lille jordflekken av en flyplass som vi landet på i mai 2007, og som da lå i utkanten av byen, kunne vi nå se som en liten stripe midt i byen. Vi landet på ny og ASFALTERT rullebane ved en flyplass under konstruksjon. Her var ingen ankomsthall ennå.

Det var tydelig å se at byen hadde vært utsatt for ekstrem vekst- og da vekst i størrelse, ikke i velstand! Sist var her nesten ikke en bil å se, bare esler og kameler men nå var gatene fulle av hostende og harkende oppyntede bilvrak av eldre årgang- toyotaer, mazdaer og motoriserte rickshawer i hopetall . Gate etter gate med blikk- og plastskur og fattige mennesker møtte oss. Det var trist og se den store militære tilstedeværelsen. Væpnet militær over alt!

Her er hele gjengen samlet foran sentret, unit 1. Nr 2 fra venstre er Eshetu som nå har overtatt alle funksjoner ved kontoret til IAS i Somaliregionen.

Fra flyplassen bar det rett til sentret, som sist var under oppføring. I dag var det ca 10 barn/ungdom her og alle hadde svært forskjellige funksjonshemninger. En gutt hadde en progredierende muskelsykdom, noen hadde CP og andre varienrende grad av utviklingshemning. Mest inntrykk gjorde nok møtet men Zakkarias på 13, som hadde vært en helt vanlig gutt frem til han var 8 år. Da begynte det å vokse en svulst mellom øynene hans og han kunne ikke lengre delta i vanlig skole pga mobbing. Nå hadde svulsten vokst seg stor som et eple og han hadde problemer med øynene fordi svulsten presset dem fra hverandre. Han var en hyggelig og flittig skolegutt men det var tydelig å se at han var utrolig plaget av svulsten.

- Her ser dere Sverre i flittig lek med noen av de unge på sentret. Det var hyggelig å se at alle lekene vi hadde med oss dit sist, bar preg av å være i daglig bruk!

Vi fikk også besøke de to andre sentrene som er oppført i prosjektet siden sist. Begge sentrene ligger på skoleområdene til de lokale skolene. Vi hadde et hyggelig møte med ungene på sentret som ligger på en skole med 5650 grunnskoleelever. Vi fikk besøke noen vanlige skoleklasser der også- og tenk 140 elever i en og samme klasse møtte oss med applaus da vi entret klasserommene! Men så skal det ofså sies at vaktene på skolen brukte både kjepp og pisk for å disiplinere ungene.

Her er vanntransporten til hotellet vårt i Jijiga (et av byens beste og nyeste hotell, med rom til kr 40 pr natt. Her er digre prangende rom med store prangende møbler, men toalettene var elendige, lysrørene stod å blinket, dørene kunne ikke lukkes og det meste på halv 12 der!) For en slik 200 liters vanntønne transport fikk mann og esel 12 birr, ca 4 kroner.

Her er et bilde fra taket på hotellet vårt, tatt kl 6 om morgenen.

Ellers mange flotte men også litt skumle opplevelser også her i Jijiga! Vi var heldige og fikk Eshetu til å følge oss på en markedsplass. Her hadde jeg nok ikke turd å gå alene- svært trangt oh hektisk og mange som sendte oss skeptiske blikk. Jeg var heldig å fant akuratt det jeg ønsket meg- batikk kleder og det til en svært billig penge! Eshetu mente at her i Jijiga kunne en nesten få kjøpt hva som helst, bare en hadde penger. Dette kommer av manglende kontroll ved grensen til Somalia, noe som medfører et stort svart marked for smuglervarer fra hele verden.

Etter en natt på hotellet bar det tilbake med fly til Addis. Denne gangen hadde vi flott utsikt fra flyet- og vi kunne tydelig se Great Rift Valley, den store kløfta som går gjennom hele det afrikanske kontinent og som i Etiopia sørger for at høyslettelandet deles av tusen meter dype daler. Utrolig skue!

Fra reisen til Hawassa 30 mil syd for Addis

Mandag morgen reiste vi med trygg sjafør og nokså trygg bil, sydover til Hawassa. En fantastisk biltur hvor vi fikk se masse flott og grønt landskap. Ingen tvil om at vi befant oss i Afrika, for her dukket det opp mange små landsbyer med klassiske jord- og stråhytter inngjerdet av tornekratt eller sukkulenthekker. Sletter med akasitrær og teffåkre så langt øyet kunne se.

Teff er forresten en kornsort som brukes til det klassiske etiopiske pannekakebrødet injerra, som etiopiere gjerne spiser flere ganger daglig, om de har råd da!

Vi kjørte forbi flotte elver hvor barn badet, mødre vasket tøy og esler, kuer , sauer og geiter fikk drikke. Vi var overrasket over hvor grønt og frodig det var.

Det kanskje mest iøynefallende var alikevel alle menneskene og kubølingene som befant seg på og langs denne største motorveien i Etiopia, hele tiden. Utrolig at vi ikke kom opp i en eneste trafikkulykke under turen. Det kunne nesten se ut som om selv dyrene hadde lært seg reglene for overlevelse langs veien. Vi kjørte også igjennom rastafarienes spesielle by- men jeg kan ikke huske hva den het!

I Hawassa fikk vi et flott hotell- med både toalett og dusj på rommet til ca 160 kr natta og god etiopisk mat.

Vi hadde tett program og var i møte med både skolesjefen i regionen og rektor for høgskolen. Vi traff også styret i "Association for handicapped people" og der hadde jeg en interessant samtale med lederen som var praktisk blind. Han viste meg hvikle materialer de hadde i bruk for å kunne skrive blindeskrift- det så ut som om det var over 200 år gammelt!

På kvelden tok vi en båttur på fantastiske Lake Hawassa i flott solnedgang. Vi fikk se en stor flodhestfamilie og masse sjeldne fuglearter. Båtføreren var en artig skrue som snakket som en foss og som sikkert var påvirket av et eller annet.

På kvelden gikk vi ut og spiste på et slakteri- deilig ferskt kukjøtt på en minigrill med ingerra og berberri- deilig og billig. Alt i stummende mørket for strømmen var gått i hele byen.

Hawassa var virkelig en by vi skulle brukt mer tid i. Fantastiks hyggelige mennesker, ingen tigging og god standard på mat og bygninger. Vi skulle sett fiskemarkedet og fuglereservatet, men det får bli neste gang!

Litt handling ble det tid til før vi måtte tilbake til Addis tirsdag formiddag.

Tilbake på hotellet

Jeg og en annen i vårt reisefølge har blitt reisesyke, så istedenfor å dra direkte tilbake til Addis, tar vi ett par timer til i Hawassa, slik at vi får slappet av litt og ikke minst lagt ut noen bilder på bloggen før 5 timers turen tilbake.

Jeg glemte i dag tidlig å si at vi var på flodhestsafari i går, og så ett titalls flodhester!  Vi ble guidet av en Etioper som snakket veldig mye, om veldig mye rart, det var vanskelig å skjønne alt han sa. Men han hadde lyst til å dra til Danmark en dag....

Det tar såpass lang tid å laste opp bilder her, så jeg håper jeg kan finne en bedre internettilgang når vi kommer tilbake til Addis


-Snorre

Dag 3

De to første dagene har vært hektiske, spesielt stressende var det at sekken min (Snorres) ikke kom seg videre fra Istanbull, og jeg dermed var to dager uten, alt bortsett fra klærne jeg hadde på meg, og en batteriløs telefon.
Jeg ringte forsikringselskapet og fikk beskjed om at jeg kunne handle nødvendige  ting for intill kr 3000, mot at jeg hadde kvittering. Noe som viste seg å være vanskelig i ett land hvor stort sett all kontantflyt er udokumentert.

Mandag morgen kunne vi endelig hente sekken min , men siden vi skulle avgårde til Hawassa såpass tidlig sto jeg og mamma opp kl. 6 og kastet oss i en Toyota Hiace taxi,  sammen med 7 fremmede Etiopere.  I tillegg til Toyota Hiacer var det veldig mange gamle og ekstremt velbrukte ladaer, mazdaer og Toyota Corollaer, som fungerte som Taxi. (bilder kommer)

Det å få tak i kofferten var en relativt enkel sak, selvom vi fryktet det kunne ta godt over en time.

I går hadde vi en 5 timers kjøretur fra Addis til Hawassa , En skulle tro en så lang kjøretur skulle bli kjedelig, men med så mye spennende å se på gjennom vinduet, var kjøreturen noe vi ikke ville vært foruten. (bilder kommer her også)

I natt har vi sovet på ett veldig fint hotel, men strømmen var borte i byen i nesten hele går kveld. Det blir spennende å se hvor lenge til det er før vi får internetttilgang igjen.

-Snorre

Endelig tilgang til nett!

Hei og hopp!
Nå sitter vi på hotellrommet på et flott luksushotell (til kr 200 pr natt) i Hawassa og endelig har vi litt tid til å skrive og til å finne nett (dog veldig svakt!)
Det har vært to svært begivenhetsrike dager for oss. Gårdsdagen brukte vi til å finne tonen med reisefølget vårt, John Ingvard og sønnen Jan Inge, Roar og Gerd. På IASkontoret møtte vi vår gode gamle venn Ketemas, som nå leder kontoret i Addis og Stephen fra universitetet i Nairobi som har gjennomført en "baseline study" for prosjektet i området rundt Hawassa (Han har ledet lokale lærere som har gått fra hus til hus, fra stråhytte til stråhytte, og lett frem familier med funksjonshemmede barn og intervjuet dem. Han forteller om store udekte behov!)

Ellers gikk dagen med til å gjøre oss kjent med Addis igjen. Sist vi var her hadde vi kjente guider og sjåfører som ordnet og fikset alt for oss, så vi fant fort ut at vi hadde mye å lære: Hvordan greie å høflig avvise gateselgere som har bestemt seg for å selge deg sokker, tyggis eller telefonkort. Hvordan finne ut av om folk som vil hjelpe deg, gjør det for å hjelpe deg eller for å få penger- og hvor mye koster egentlig en taxitur? En og samme tur har kostet fra 170 BIRR til 6 BIRR - så her er mye å lære:-) og hvordan bli kvitt en gjeng tiggerunger som henger etter deg- uten å oppfordre andre unger til å henge seg på tiggingen (og det er sanneelig mange av dem her!) Det oppfordres til å tøyse ungene vekk- spøke litt og sånn, men ikke gi penger- for Etiopia vil ikke ha en oppvoksende generasjon av tiggere- men av driftige arbeidere, er vi nå blitt fortalt.

Til tross for for noen utfordringer så blir vi slått av hvor vennelige, hjelpsomme og åpne folk her i Addis er. Utrolig at en by med godt over 5 millioner innbyggere og så mye fattigdom overhode ikke føles utrygg! Vel- en kan godt bli lurt litt i en port- men noe alvorlig er en ikke redd for at skal skje.

Snorres ryggsekk ble liggende igjen i Istanbul, så vi måtte også ut på shopping for å skaffe litt nødvendig utstyr til ham. Ikke lett i en by hvor søndag er helligdag, men vi greide å skaffe det nødvendigste i handlegata Kasa Inches. Vi må nok trene oss litt på denne prutingen vi gitt!

Vi besøkte også Addis Abebas flotteste hotell Sheraton, og der var alt på stell skal jeg si dere- så selvom vi ikke så de fattigste strøkene i dag fikk vi se voldsomme kontraster.

Ser vi har stor nytte av å snakke med folk, spørre oss frem og diskutere med folk her- det er sånn vi lærer hvordan ting skal være.

Før leggetid denne første dagen føltes det helt utrolig at vi bare har vært her et døgn- det kjennes nesten som om vi har vært her en uke!

Ingrid

Tuva donerer bort kosekaninen sin

Tuva som skal være igjen hjemme i Norge vil at vi skal ta med den lille gamle kosekaninen hennes og gi den til et barn i Etiopia som kan gi den et godt liv videre. Selvsagt må vi si ja til å gjøre det. Det blir spennende og se hvem kaninen havner hos! Følg med på bloggen så får dere se hvem som kaninen får - blir det et gatebarn i Addis Abeba eller kanskje et funksjonshemmet barn i Jijiga eller Hawassa?